Faktisk har vi en viss forståelse eller hørt om kjølemetoder i hverdagen. For eksempel bruker vanlige klimaanlegg kompressorer for kjøling, mens halvlederkjøling er relativt mindre i hverdagen. De siste årene har imidlertid bruksscenarioene for termoelektrisk kjøling i forbrukerprodukter økt, og det har gradvis kommet inn i synet på vanlige menneskers liv, som for eksempel varmeavledningsdeksler for mobiltelefoner og kjøleskap i bilen i nye energikjøretøyer, etc.
For bedre å forstå hvordan TEC fungerer, la oss først ta en titt på den interne strukturen. Kjernen i TEC er halvledertermoelementet (korn), som generelt er delt inn i P-type og N-type.
"Ekstruderte termoelektriske materialer" refererer til halvledende forbindelser behandlet gjennom ekstrudering - en produksjonsteknikk der materialet tvinges gjennom en dyse for å danne kontinuerlige former - optimalisert for termoelektrisk energikonvertering.
Illustrasjonen viser skjematiske diagrammer av de tre hovedeffektene i vårt termoelektriske felt: de er Seebeck-effekten, Peltier-effekten og Thomson-effekten. Denne gangen skal vi utforske William Thomson og hans store oppdagelse - Thomson-effekten.
På begynnelsen av 1800-tallet i Somme, Frankrike, kalibrerte en urmaker ved navn Jean-Charles Peltier (referert for kort som Peltier) skalaene til utallige timer med presise gir. Men da han som 30-åring la fra seg filen og vernier-skyvelæret og i stedet plukket opp prismet og strømmåleren, ble skjæringspunktet mellom hans livsbane og vitenskapshistorien dermed født – denne tidligere håndverkeren vil bli gravert inn på milepælen innen termoelektrisk fysikk som oppdageren av «Peltier-effekten».
Et eple knuste Newtons tanker om universell gravitasjon. Så, hvem fant nøkkelen til å låse opp en verden av termoelektrisitet? La oss gå inn i utviklingshistorien til TEC og verden av termoelektrisitet.
